4,5 km langstrekket – og andre eventyr i Telemark

«Fortell om løpet og ikke minst fortell om langstrekket!», utfordra redaktøren meg etter Ultralang-NM i Høydalsmo hvor en liten kontingent fra Oppsal, Ane Krogh og jeg stilte 19. august.

Av Vigdis Hobøl
Og hva er det å si? det var langt, det var realt, det var pent, det var mye orientering – som resten av løypa.

Etter en time og et kvarters løping ble jeg servert det lengste strekket jeg noen gang har løpt: 30 cm på 1:15:000 kart – ca 4,5 km. De gode langløperne ser på langstrekkene når muligheten byr seg tidligere i løypa, men jeg hadde mer ant det, enn fått sett skikkelig på det.

Langstrekket, med Kamilla Olaussens (blå) og Marianne Andersens (orange) veivalg.


Fikk du sjokk? Nei, ikke egentlig. Jeg er godt innløpt og har allerede opplevd at det er seigt og langt, det er en ny strekning som skal løpes. Det er et høyre- og et venstrevalg og opplevelsen så langt, gjør at jeg tenker at det er gjennomføringa som er viktig.
I følge gps-sporet bevilga jeg meg hele 1.20 til å gjøre valget. Det var lengre enn det opplevdes som.
Venstre langs vannet gir et langt strekk på en utydelig sti, men en tøff stigning på slutten og vanskelig inngang i posten. Jeg velger høyre, og inngangen avgjorde det for meg. Jeg vil gjerne følge en lang og åpen ås inn i posten.
Jeg bestemmer meg for to egenvalgte «poster» på veivalget og bretter bort posten og fokuserer på mitt første mål, et lite tjern en tredel av veien. Neste «post» er drikkeposten ved vannet før posten og deretter blir målet sjølve posten.

Jeg synes løper dårlig første del, jeg klatrer for mye, jeg løper i sikksakk, jeg stopper for å finne de gode dragene over myrene som trønderne finner. Andre del er flyten bedre, jeg finner tråkk og trygghet og gleder meg til sportsdrikk.

Siste del starter med tøff klatring! Jeg blir såpass kjørt at siste del over den fine åsen ikke blir så lett.
Jeg ser kollen til høyre, men konstruerer usikkerhet og dikter opp alle andre plasser jeg kan være. Når jeg nærmer meg posten får orienteringsfornuften overhånd og jeg snur meg i rett tid, ser posten og unngår bitre minutter.


En sann glede er det å se en post 50 minutter og 18 sekunder siden forrige gang! Jeg løper totalt 5,3 km på dette strekket.
Og fasiten viser at det er gjennomføring som gjelder på dette strekket. Marianne Andersen har beste tid i dameklassen med venstre langs vannet, men i herreklassen (med tilsvarende strekk) løper Jo Forseth Indgaard best med høyreveivalg. (Vinneren, Olav Lundanes løper venstre.) Jeg har konkludert med at jeg burde ha løpt venstre for å kunne hvile hode og bein med noe mer med stiløping.
Å løpe ultralang-NM handler om å holde trøkket og trua oppe i fryktelig lang tid, og Ane og jeg konkluderte med at vi ikke valgte oss noe enkelt år å løpe det. Det var lyng og tuer, skrenter og
småvann som ofte havna på tvers av løpsretningen. Det var minimalt med sti og nødvendig å velge trase hele veien for ikke å tape tid.


Det er en stor tilfredsstillelse å ha gjennomført på hederlig vis en slik real langdistanse. Jeg liker det, og jeg predikerer gjerne for variasjon i løpstilbud. 12 minutters sprinter er heftig, men to og en halv time i et nytt og særegent terreng har en egen sjarm! Det er fantastisk mye flott terreng i Norge, og i langdistansen blir det mest hektiske borte. I de beste stundene kan en få en særegen flyt hvor skogen, kartet og kroppen blir alt som betyr noe.

Da er det verdt det!

PS: Sjåfør, tilrettelegger og supporter Arnhild Krogh vant Sommarløpet i D40 som ble arrangert samme dag!

Veivalg i livelox: https://www.livelox.com/Viewer/NM-ultralang-Sommarl-p-i-H-ydalsmo/D-21-NM?classId=160790

Resultater og strekktider: http://eventor.orientering.no/Events/ResultList?eventId=7777&groupBy=EventClass

Ane tok 18.plass i D17-18, her er hennes langstrekk: